På Facebook skriver Jacob Mchangama i forlængelse af blasfemianklagen mod en dansk mand efter en afbrænding af koranen om et norsk tilfælde, hvor dele af koranen er blevet brændt:
"HEIA NORGE!
I 2010 brændte to norske kurdere dele af Koranen, filmede det og lagde det op på Internettet. Det medførte alvorlige dødstrusler fra jihadisten Mulla Krekar (ofte benævnt Mullah Krekar, red.). På daværende tidspunkt havde Norge stadig formelt en blasfemiparagraf. Men da de norske domstole skulle tage stilling til straffesagen mod Krekar fremkom de med denne forbilledlige klare afgørelse, der slår fast, at selv stærkt provokerende tiltag som en koranafbrænding er omfattet af ytringsfriheden, men at ytringsfriheden ikke beskytter trusler, heller ikke når man er krænket. Det er ytringsfrihed 101 og det er ikke den første sag, hvor de norske domstole viser, hvor skabet skal stå i et liberalt demokrati, når det gælder ytringsfrihed.
"Retten betviler ikke at mulla Krekar – og andre muslimer med ham – har følt seg alvorlig krenket av de nevnte fornærmedes handlinger, og at de ut fra mulla Krekars religiøse ståsted fortjener en streng straff. Imidlertid kan ikke hans sinnsbevegelse («harme»), slik lagmannsretten ser det, anses som berettiget i lovens forstand når man ser de forutgående krenkelser han mener å ha vært utsatt for opp mot de alvorlige trusler han har fremsatt. De nevnte fornærmede har etter lagmannsrettens oppfatning opptrådt innenfor ytringsfrihetens grenser gjennom sine handlinger, mens mulla Krekar på sin side klart har overskredet disse grenser.
Lagmannsretten kan etter dette ikke se at bestemmelsen om berettiget harme i § 56 bokstav b kommer til anvendelse. Retten kan heller ikke se at det at mulla Krekar har følt seg provosert, kan tillegges vekt i formildende retning. Han har hatt full anledning til f.eks. å bruke sin plattform på Paltalk til å kritisere og fordømme de fornærmedes handlinger, eller eventuelt å anmelde disse hvis han mente de var straffbare etter norsk lov. Det at han følte seg provosert av de fornærmedes handlinger, kan således på ingen måte legitimere hans alvorlige trusler. Det samme gjelder det forhold mulla Krekar ut fra sitt religiøse og kulturelle ståsted, ifølge hva han har forklart, har hatt en plikt til å svare på de spørsmål som ble stilt ham.
[
[….] Lagmannsretten kan ikke se at de fornærmedes forhold tilsier noen reduksjon av erstatningen. Etter rettens oppfatning er det således ikke grunn til å legge vekt på at foranledningen til truslene var at mulla Krekar mener at de fornærmede har krenket Koranen. Dette gjelder selv om retten som tidligere nevnt ikke betviler at han – og andre muslimer med ham – har følt seg provosert av hva de oppfatter som skjending av Koranen. Lagmannsretten viser også i denne sammenhengen til at de fornærmede, selv om de har opptrådt provoserende, har gjort det innen ytringsfrihetens grenser etter norsk rett. Ved rettmessig utøvelse av denne rett, som er grunnleggende i et demokratisk samfunn, bør man være tilbakeholden med å svekke det erstatningsrettslige vern når ytringene som her møtes med alvorlige, straffbare krenkelser. Dette gjelder selv om de fornærmede har opptrådt provoserende. I denne sammenheng vises det også til at de provoserende handlingene de fornærmede har begått, ikke var rettet mot mulla Krekar personlig."
Takk for Norge! Knut Olav Åmås Bård Larsen Per Elvestuen "
I opdateringen er der linket til denne hjemmeside.
Se også
Dan Park i Congo (negrenes hævn / Cannibal Holocaust)